På beverjakt med barna.

Beverjakt er vårens vakreste eventyr, etter en mørketid med mye dårlig vær er det en befrielse å komme ut i naturen og høre skogen våkne til liv. Den vakre svarttrosten synger nydelige toner for å imponere en mulig make. Stokkendene jager hverandre i vannet for å imponere de skuelystne stokkandhunnene.

De grasiøse Rådyrene eksponerer seg oftere og søker til frisk gress som har våknet etter vinteren dvale. Det er vår og tid for vårens vakreste eventyr; beverjakt.

I fjor hadde jeg og gutta mine en fantastisk vellykket beverjakt i påsken:

Kl. 0500 ringer klokken. Jeg går inn på rommet og vekker barna. De er trøtte, men usedvanlig kjappe ut av sengen. Hadde det vært skole, så måtte jeg ha vært inne flere ganger for å få dem på beina.
Søvnen er gnidd ut av øynene, klærne har de lagt klar dagen før, et glass melk til frokost, og så er de klare.

Det er enda mørkt når vi setter oss i bilen, planen er å komme til jaktstedet i lysningen, for så å sitte og speide etter bevegelser på land eller i vannet.
Bilen blir parkert og vi går stille ut, passer på at vi ikke smeller med dørene.
Beveren hører dårlig men den merker vibrasjoner i bakken når du går eller hopper ned fra et steingjerde eller lignende. Dette kan også skremme andre dyr som rådyr og elg, som igjen gjør at beveren kan bli skeptisk, avslutte natteøkten og svømme inn i hytta sin.

Elias (8) som er minst synes det er litt skummelt å gå i mørket gjennom skogen og vill helst gå først.
Emil (12) som er størst fnyser av ham, og har ikke problemer med å gå bakerst.
Vi går stille og kontrollert på stien som går opp til et lite fjell som har overhøyde over vannet.
Vi setter oss forsiktig ned, finner frem kikkertene og begynner å speide.
Det ligger en vakker morgendis over vannet.

Vi kan høre plasking i vannet, Emil dytter i meg og peker. Vi kan se ringer i vannet.
Jeg studerer med håndkikkerten, og ser to svarte silhuetter mot vannet, de har lang hals og nebb, det er to stokkender.
Lyset kommer sakte og morgendisen stiger fra vannet i takt med temperaturen.Nå er vannet speilblankt og det er et vakkert syn, stillheten er kun brutt av fuglesang.
Jeg tenker på alle de som ligger hjemme å sover, og ikke får opplevd dette. Jeg føler meg privilegert som har barna med.

Elias dunker meg i siden, og peker 200 meter over på den andre siden av vannet, der er det en umiskjennelig plog i vannet, jeg konstaterer med kikkerten at det er en bever som svømmer.
Beveren har sittet et stykke opp på land og da er den vanskelig og se blant brun lyng og gress.

Beveren svømmer mot oss og har retning mot en liten flat stein som ligger i vannkanten. Det ser ut som en spiseplass da det er mange lyse kvister på den.

Jeg rigger riflen klar på sekken, måler avstanden til 120 meter mellom oss og steinen vi tror den vil komme i land på.
Beveren stopper plutselig opp i vannet, og blir liggende urørlig som en trestokk. Har den merket oss?
Vi har overhøyde og vindretningen er perfekt.
Barna og jeg kikker på hverandre, og konstaterer at vi bare må vente å se hva som skjer. Skudd i vannet på en bever er ikke å anbefale, da sjansen er 50/50 om den flyter eller synker.

Vi ligger helt stille i fem minutter før beveren begynner å svømme igjen.

Den har fortsatt retning mot steinen.
Den glir rolig inn mot steinen og kryper opp på den.
Jeg kan tydelig se igjennom kikkertsiktet at den tar tak i en kvist, og begynner å gnage på den. Beveren ser liten ut, da den har en smal kort hale, det er disse ungdyrene vi helst vil ta ut.

Jeg kikker på barna og spør om vi skal skyte den.
Ja hvisker de mens de kikker igjennom kikkerten.
Jeg legger trådkorset i område bog som lunge og hjerte sitter i.
Jeg klemmer kontrollert avtrekket og det kommer et lite puff fra lyddemperen. Jeg kan tydelig se innslaget og vann som spruter fra pelsen da kulen treffer beveren.
Den blir liggende helt urørlig på steinen.
Jeg titter bort på gutta og et svært glis kommer fra dem.

Emil peker febrilsk med hendene ut på vannet.
Jeg ser at to nye bevere svømmer i vannet, de har nok blitt urolig av skuddet.
Beverne svømmer inn i en bukt slik at vi ikke kan se dem.

Jeg spør om vi skal gå etter dem?
Emil og Elias nikker og vi pakker kjapt sammen sakene.
Vi kryper forsiktig opp bak en stein slik at vi kan se inn i bukta.
Og der sitter beveren. Den gnager på en kvist i vannkanten.
Jeg tar av sekken og rigger riflen, avstanden blir målt til 60 meter, altså kort hold.
Gutta har allerede kikkerten oppe, og er klare.
Jeg studerer beveren og konstaterer at den har kort og slank hale, det er altså en ung bever dette også.
Et lite puff og vannet spruter fra pelsen til beveren. Den ligger urørlig på steinen og er død.
Vi kikker på hverandre og gliser, for en morgen.
Gutta peker febrilsk utover vannet igjen og der svømmer nok en bever.
Jeg reiser meg opp og sier det det er nok for i dag.

 

Vi går ned til beveren og beundrer den merkelige skapningen. Gutta synes tennene er mest fascinerende.

Gutta bærer stilt beveren tilbake til der vi skjøt den første. Vi går ned og henter denne også.

Hvilken morgen, nå er det hjem til en god frokost.

 

Beverjakt fakta:

  • Beveren er Nordens største gnager.
  • Jakttid for bever er fra 01.10 til 30.04. Men sjekk med ditt fylke/kommune.
  • Europeisk bever kan ha kroppslengde inntil 90 cm og halelengde inntil 30 cm. Vekta er vanligvis 15-20 kg, sjeldnere 30-40 kg.
  • Det er best for bestanden at man skyter bever fra fjorårets kull. De blir som regel jaget ut fra hytta og må finne egne områder når det blir født nye beverunger i hytta. Du bør unngå å skyte produksjonsdyrene.
  • Beveren har en viktig rolle i økosystemet med å hindre at vann gror igjen og at det felles trær langs vannkanten. Det fører igjen til tilvekst av yngre trær som igjen er bra mat for blant annet elg, rådyr, hjort, hare.

 

Jakthilsen Espen Haugeland